Opptakspoeng · Møre og Romsdal
Nedre poenggrenser for førsteinntak. «—» betyr fyll opp på alle / data prikket etter Udir-regler.
Kilder: fylkeskommunale inntaksdata, vigo.no og Utdanningsdirektoratet. Datagrunnlag publiseres når fylket er klart.
Opptakspoengdata for Møre og Romsdal er ikke tilgjengelig ennå — vi publiserer leaderboardet så snart kildedataene lander. Se i mellomtiden videregående skoler i Møre og Romsdal.
En nedre poenggrense viser poengsummen til den siste søkeren som fikk plass på et program ved en bestemt skole. Hadde du flere poeng enn grensen, ville du kommet inn; hadde du færre, ville du ikke nådd opp. Det viktige å forstå er at grensen alltid gjelder en ganske spesifikk kombinasjon — en enkelt skole, et enkelt utdanningsprogram og et enkelt trinn. Den er ikke et fast, fylkesdekkende minimumskrav, men snarere et øyeblikksbilde av konkurransen om nettopp den plassen det året. Tallene for Møre og Romsdal publiseres så snart fylkeskommunen gjør dem tilgjengelige.
Din egen poengsum når du søker Vg1, beregnes ut fra karakterene dine fra 10. trinn. Gjennomsnittet av alle standpunkt- og eksamenskarakterer ganges med ti — så et snitt på 4,5 blir 45 karakterpoeng. Dette er tallet du sammenligner med de nedre grensene når du ser på tabellene.
Inntaket gjennomføres i flere omganger. Tallene her er fra ordinært førsteinntak, som er hovedinntaket der de aller fleste plassene fordeles. Søkere med fortrinnsrett eller rett til særskilt vurdering behandles i et eget inntak før det ordinære, så de inngår ikke i disse grensene. Ser du «—» eller stipling i en rad, betyr det enten at skolen tok inn alle søkere slik at det ikke fantes en reell nedre grense, eller at fylkeskommunen har skjult tallet fordi gruppen var for liten til å kunne publiseres.
En poenggrense er ikke et opptakskrav skolen har fastslått på forhånd — den er et resultat. Den oppstår av forholdet mellom hvor mange som søkte og hvor mange plasser programmet hadde det året. Blir tilbudet populært, stiger grensen; blir det færre søkere, faller den. Samme skole og program kan derfor ha merkbart ulike grenser fra år til år.
Det betyr at fjorårets tall er en pekepinn, ikke en garanti. Bruk oversikten til å se hvilke skoler og programmer som pleier å være ettertraktede i Møre og Romsdal, og hvor det erfaringsmessig er god plass — men ikke som en eksakt terskel du kan stole blindt på. Ingen vet neste års grense før inntaket er kjørt.
Små programmer svinger mest i sine grenser. På et tilbud med få plasser kan noen få søkere fra eller til flytte grensen flere poeng, mens store studieforberedende tilbud pleier å ligge mer stabilt. Søker du programmer som er sterkt etterspurt, lønner det seg å føre opp flere realistiske ønsker i prioritert rekkefølge på vigo.no.
Sist oppdatert 18. mai 2026 · Kilder: vigo.no, Utdanningsdirektoratet
Den nedre poenggrensen er karakterpoengsummen til den siste søkeren som kom inn på et bestemt program ved en bestemt skole i Møre og Romsdal. Den viser hvor mange poeng som trengtes ved forrige opptak, ikke et fast krav for kommende år.
Det avhenger helt av hvilken skole og hvilket program du søker. Mange tilbud i Møre og Romsdal tar inn alle kvalifiserte søkere, mens de mest populære har høyere grenser. Sammenlign karakterpoengene dine med de nedre grensene i tabellene på denne siden.
Ordinært inntak er hovedinntaket der plassene fordeles etter karakterpoeng. Særskilt inntak er for søkere med fortrinnsrett eller rett til særskilt vurdering, og behandles separat. Poengtallene for Møre og Romsdal her gjelder ordinært førsteinntak.
Det betyr at det ikke finnes et publiserbart tall for skolen i Møre og Romsdal: enten tok skolen inn alle søkere slik at det ikke fantes en reell nedre grense, eller så har fylkeskommunen skjult tallet fordi søkergruppen var for liten til at det kan offentliggjøres.
Bruk dem som en veiledende pekepinn. Poenggrensene settes på nytt hvert år ut fra antall søkere og plasser, så de kan endre seg mellom opptakene. Før opp flere realistiske ønsker i prioritert rekkefølge på vigo.no for å stille tryggest.
Kilde: VIGO + fylkeskommunale publiseringer. «Prikket» betyr at fylkeskommunen har skjult tallet fordi gruppen er for liten — les om prikkingsmetodikk.