Utdanningsprogram · ME
Medier og kommunikasjon er ett av fem studieforberedende utdanningsprogram i videregående opplæring. Det er et treårig løp som fører fram til generell studiekompetanse. 52 videregående skoler fordelt på 14 fylker tilbyr programmet i dag.
Medier og kommunikasjon er et treårig løp — Vg1, Vg2 og Vg3 — som du tar i sin helhet i skole.
Medier og kommunikasjon gir generell studiekompetanse, som er opptaksgrunnlaget for universiteter og høyskoler. Det fører ikke til fagbrev.
Du må ha fullført grunnskolen for å søke Medier og kommunikasjon. Inntaket til Vg1 er karakterbasert: søkerne rangeres etter karakterpoengene fra 10. trinn, og poenggrensene varierer fra skole til skole og fra år til år. Enkelte skoler med kunst-, musikk- eller idrettsfaglig profil kan i tillegg ha opptaksprøve eller egne ferdighetskrav.
Medier og kommunikasjon passer for deg som trives med teori og som ser for deg å studere videre. Du bør være innstilt på tre år med skolearbeid, lesing og eksamener.
Medier og kommunikasjon er ett av fem studieforberedende utdanningsprogram i videregående opplæring. Det er et treårig løp som fører fram til generell studiekompetanse. 52 videregående skoler fordelt på 14 fylker tilbyr programmet i dag.
Medier og kommunikasjon er et studieforberedende program med fordypning i medieproduksjon, journalistikk og kommunikasjon. Det erstattet det tidligere yrkesfaglige MK-løpet i forbindelse med reformen LK20.
Som studieforberedende går du tre sammenhengende år på skole — Vg1, Vg2 og Vg3 — og avslutter med generell studiekompetanse. Dette er det formelle opptaksgrunnlaget du trenger for å søke universiteter og høyskoler. I motsetning til yrkesfagene har studieforberedende program ingen lærlingtid i bedrift. All opplæring foregår i klasserommet gjennom hele løpet.
Programmet balanserer fellesfag som norsk, engelsk, matematikk, naturfag og samfunnsfag med programfag der du fordyper deg i mediefag og kommunikasjon. Det passer godt for deg som vet at du vil studere videre, men som ikke nødvendigvis har gjort endelig valg av studieretning ennå.
Vg1 fungerer som breddeåret ditt. Du fokuserer på fellesfag og bygger et solid grunnlag som ikke avhenger av hvilken fordypning du senere velger. Fra Vg2 og fremover skifter tyngdepunktet mot programfagene, der du går dypere inn i fagområdene som preger Medier og kommunikasjon.
Underveis møter du varierte arbeidsformer — teoretisk arbeid, oppgaveskriving og vurderingsformer som ligner det du vil møte i høyere utdanning. Du avslutter løpet med eksamen i flere fag. Standpunkt- og eksamenskarakterene dine utgjør vitnemålet.
Karakterene fra Vg3 blir grunnlaget ditt når du søker gjennom Samordna opptak. Disse karakterene er det du konkurrerer med når du søker studieplass ved universiteter og høyskoler.
Med generell studiekompetanse kan du søke de fleste studier ved universiteter og høyskoler. Noen studier har imidlertid tilleggskrav — kanskje bestemte realfag eller et minste karaktersnitt — så det lønner seg å sjekke opptakskravene for studiene du vurderer i god tid.
Du er heller ikke forpliktet til å studere videre med en gang. Mange tar et friår, går på folkehøgskole, jobber eller reiser før de søker. Studiekompetansen blir ikke mindre verdt av å vente.
Selv om Medier og kommunikasion er studieforberedende, stenger det ikke dører mot arbeidslivet. Dersom du senere får lyst på et fagbrev, kan du oppnå det som praksiskandidat etter noen års relevant arbeidserfaring.
Sist oppdatert 18. mai 2026 · Kilder: vigo.no, Utdanningsdirektoratet