Internasjonale skoler i Norge

Hva er en internasjonal skole?

«Internasjonal skole» er ikke en formell kategori i norsk regelverk, men en praksis-etikett for skoler som tilbyr undervisning på engelsk (av og til tysk eller fransk), følger et internasjonalt anerkjent pensum, og henvender seg primært til ekspatfamilier. I norsk kontekst er nesten alle knyttet til International Baccalaureate (IB), som består av tre grunnskoleprogrammer: PYP (Primary Years Programme, 3–12 år), MYP (Middle Years, 11–16 år) og DP (Diploma Programme, 16–19 år). DP er det mest kjente og tas som alternativ til norsk studieforberedende Vg3.

Juridisk er skolene av tre typer: (1) friskoler godkjent på grunnlag av «anerkjent pedagogisk retning» etter friskoleloven (som gir 85 % statstilskudd), (2) internasjonale skoler uten tilskudd som lever av skolepenger alene, og (3) skoler organisert som offentlig IB-tilbud innenfor en kommune — typisk Vg3 ved enkelte fylkeskommunale videregående. De tre typene har svært forskjellige opptaksregler og pris.

Internasjonale skoler i Norge i dag

Det er omtrent 15–20 skoler som kaller seg «internasjonale» i Norge. De største: Oslo International School (Bekkestua), British International School of Stavanger, International School of Stavanger (ISS), International School of Bergen, Trondheim International School, Skagerak International School (Sandefjord), Asker International School, Kongsberg International School. Flere offentlige videregående tilbyr IB DP, blant annet Skien vgs, Gjøvik vgs, Kristiansand Katedralskole og Nordahl Grieg i Bergen — disse konkurrerer om plassene på linje med ordinære Vg3-tilbud og koster ikke skolepenger.

Skolepenger på de private skolene varierer kraftig: fra 40 000 kr/år på friskole-IB-tilbud (Skagerak, Trondheim Intl) til 200 000–280 000 kr/år på rene private skoler (British Intl School of Stavanger, Oslo International School). Mange ekspatarbeidsgivere dekker skolepengene som en del av utestasjoneringspakken.

Opptak er løpende ved internasjonale skoler og styres av når plassen åpnes, ikke av norsk søknadsrunde. Flere av de mest populære skolene har vedvarende venteliste for de laveste trinnene. Skolene krever som hovedregel at minst én forelder snakker engelsk i hjemmet eller at barnet har en tidligere engelskspråklig skolegang, slik at eleven kan følge undervisningen fra første dag — men den konkrete terskelen varierer.

Dette bør foreldre vite

Norsk er ikke pensum på samme måte. Norske elever på IB PYP/MYP får norsk som et fag blant mange, med betydelig mindre timeantall enn i offentlig skole. Norske foreldre som regner med å flytte hjem bør planlegge tilleggsundervisning i norsk grammatikk og sidemål. IB DP har alternativet «Norwegian A» for morsmålselever, og det vektes som studiespesialisering ved norsk videregående.

Overgang til og fra offentlig skole. Lover og forskrifter likestiller IB-vitnemål med norsk studiekompetanse for opptak til norske universiteter. Men en elev som flytter fra IB til norsk offentlig skole midt i et løp vil ofte tape et halvt år på norsk sidemål, historie og samfunnsfag som ikke dekkes identisk i IB. Det motsatte (norsk skole til IB) er ofte smidigere.

Økonomi og forutsigbarhet. De rene private skolene kan øke skolepengene med 5–8 % årlig. Sjekk skolens vedtatte pristrapp og eventuell søskenmoderasjon. Fradragsretten for skolepenger er begrenset.

Rettigheter. På friskoler har eleven samme rettigheter som i offentlig skole (spesialundervisning, klageadgang). På de skolene som ikke er godkjente friskoler, men driver som rene private utdanningsinstitusjoner, gjelder andre regler — spesialundervisning er ikke lovpålagt og tilsyn fra Udir er mer avgrenset.

Kilder

• International Baccalaureate Organization — oversikt over alle norske IB-verifiserte skoler og programmer.
• Utdanningsdirektoratet om frittstående skoler — godkjenning som friskole basert på «anerkjent pedagogisk retning».
• Friskoleloven (LOV-2003-07-04-84) — rammeverket som skiller tilskuddsberettigede friskoler fra rene private skoler.