Utdanningsprogram · EL
Elektro og datateknologi er ett av ti yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring. Det fører fram til et fag- eller svennebrev. 145 videregående skoler fordelt på 15 fylker tilbyr programmet i dag.
Elektro og datateknologi følger 2+2-modellen og tar normalt fire år: to år i skole og to år som lærling i bedrift. Tar du Vg3 i skole fordi du ikke får læreplass, er løpet tre år.
Elektro og datateknologi gir yrkeskompetanse i form av et fag- eller svennebrev. Ønsker du studiekompetanse i tillegg, kan du ta påbygging.
Du må ha fullført grunnskolen for å søke Elektro og datateknologi. Inntaket til Vg1 er karakterbasert: søkerne rangeres etter karakterpoengene fra 10. trinn, og poenggrensene varierer fra skole til skole og fra år til år.
Elektro og datateknologi passer for deg som lærer godt gjennom praktisk arbeid og som ønsker en konkret yrkeskompetanse. Du kombinerer praksis med fellesfag, og kommer tidlig ut i arbeidslivet gjennom læretiden.
Elektro og datateknologi er ett av ti yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring. Det fører fram til et fag- eller svennebrev og tilbys ved 145 videregående skoler fordelt på 15 fylker.
Elektro og datateknologi dekker yrkesfag innen elektro, data, telekommunikasjon, automatisering og elenergi. Programmet kan føre deg fram til fagbrev som elektriker, dataelektroniker eller automatiker.
Alle yrkesfaglige utdanningsprogram bygger på 2+2-modellen: to år i skole etterfulgt av to år som lærling i en godkjent bedrift. I de første årene kombinerer du fellesfag med praktisk yrkesfaglig opplæring i skolens verksteder og praksisrom. Når du blir lærling, får du real jobbtrening med lønn — det er ikke simulering, men faktisk arbeid i en bedrift. Dette programmet passer godt om du lærer gjennom praktisk arbeid og ønsker deg en konkret yrkeskompetanse å ta med deg ut i arbeidslivet.
På Vg1 får du en bred innføring i hele fagområdet. Du jobber praktisk i skolens rom og verksteder, kombinerer det med fellesfag, og blir kjent med flere av yrkene programmet kan føre til før du velger retning.
På Vg2 blir opplæringen mer spisset mot ett bestemt lærefag. Her får du mer spesialisert undervisning og yrkesfaglig fordypning (YFF), som ofte betyr at du blir utplassert i en bedrift. Vg2 er også året du søker deg læreplass for det siste trinnet av utdanningen.
De to siste årene er læretid som lærling i en godkjent bedrift. Du tjener lønn og avslutter med en fag- eller svenneprøve. Dersom du ikke får læreplass, har du rett til et skoletilbud på Vg3 som fører fram til samme prøve.
Med fagbrev eller svenneprøve fra Elektro og datateknologi kan du gå rett ut i arbeidslivet. Brevene kvalifiserer til yrker som elektrikerfaget, elektroreparatørfaget, energimontørfaget, energioperatørfaget, avionikerfaget og flymotormekanikerfaget.
Yrkesfag lukker ikke døren til høyere utdanning. Du kan ta påbygging til generell studiekompetanse enten etter Vg2 eller etter fagbrevet, og dermed søke universitet og høyskole. Med fagbrev åpner y-veien også muligheten til enkelte ingeniørstudier.
Fagskole er en annen naturlig vei videre — kortere, yrkesrettet utdanning bygd direkte på fagbrevet. Mange kombinerer arbeidserfaring med videreutdanning når de vet hvilken retning som passar dem.
Sist oppdatert 18. mai 2026 · Kilder: vigo.no, Utdanningsdirektoratet