Utdanningsprogram · HS
Helse- og oppvekstfag er ett av ti yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring. Det fører fram til et fag- eller svennebrev. 208 videregående skoler fordelt på 15 fylker tilbyr programmet i dag.
Helse- og oppvekstfag følger 2+2-modellen og tar normalt fire år: to år i skole og to år som lærling i bedrift. Tar du Vg3 i skole fordi du ikke får læreplass, er løpet tre år.
Helse- og oppvekstfag gir yrkeskompetanse i form av et fag- eller svennebrev. Ønsker du studiekompetanse i tillegg, kan du ta påbygging.
Du må ha fullført grunnskolen for å søke Helse- og oppvekstfag. Inntaket til Vg1 er karakterbasert: søkerne rangeres etter karakterpoengene fra 10. trinn, og poenggrensene varierer fra skole til skole og fra år til år.
Helse- og oppvekstfag passer for deg som lærer godt gjennom praktisk arbeid og som ønsker en konkret yrkeskompetanse. Du kombinerer praksis med fellesfag, og kommer tidlig ut i arbeidslivet gjennom læretiden.
Helse- og oppvekstfag er ett av ti yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring. Det fører fram til et fag- eller svennebrev, og 208 videregående skoler fordelt på 15 fylker tilbyr programmet i dag.
Helse- og oppvekstfag gir deg yrkesopplæring innen helse, oppvekst og velvære. Du kan ta fagbrev som helsefagarbeider, barne- og ungdomsarbeider, ambulansearbeider eller hudpleier.
Som yrkesfaglig program følger det en 2+2-modellen: to år i skole etterfulgt av to år som lærling i en godkjent bedrift. De to første årene kombinerer fellesfag med yrkesfaglig opplæring og praksis. I læretiden jobber du i en virkelig arbeidssituasjon og får lønn — det er reell jobbtrening, ikke teoretisk undervisning. Dette programmet passer godt for deg som lærer ved å gjøre praktisk arbeid og som ønsker konkret yrkeskompetanse før du går ut i arbeidslivet.
På Vg1 får du en bred innføring i fagområdet. Du jobber praktisk i skolens verksteder eller praksisrom, kombinerer det med fellesfag, og blir kjent med flere av yrkene programmet kan føre til før du velger retning.
Vg2 blir mer spesialisert. Du konsentrerer deg om et bestemt lærefag og får dypere yrkesfaglig opplæring gjennom yrkesfaglig fordypning, som ofte inkluderer utplassering i bedrift. I løpet av Vg2 søker du også læreplass for de to siste årene.
De siste to årene er læretid: du er lærling i en godkjent bedrift, får lønn, og avslutter med en fag- eller svenneprøve. Dersom du ikke får læreplass, har du rett til et Vg3-tilbud i skole som fører fram til samme prøve.
Et fag- eller svennebrev gir deg yrkeskompetanse du kan ta med deg rett ut i arbeidslivet. Det åpner dører til yrker som Aktivitørfaget, Ambulansefaget, Barne- og ungdomsarbeiderfaget, Ortopediteknikkfaget, Portørfaget og stilinger som barne- og ungdomsarbeider.
Yrkesfag stenger ikke veien til videre utdanning. Du kan ta påbygging til generell studiekompetanse — enten etter Vg2 eller etter fagbrevet — og dermed søke universitet og høyskole. Med fagbrev kan du også gå y-veien inn på enkelte ingeniørstudier.
Fagskole er et annet alternativ: kortere, yrkesrettet høyere utdanning bygd direkte på fagbrevet ditt. Mange velger å jobbe noen år før de tar videreutdanning, når de vet hvilken retning de vil gå.
Sist oppdatert 18. mai 2026 · Kilder: vigo.no, Utdanningsdirektoratet