Er Elevundersøkelsen anonym?

Ja. Elevene svarer anonymt, og Utdanningsdirektoratet publiserer ikke resultater for grupper under fem elever. Svar knyttes aldri tilbake til enkeltelev.

Må barnet svare på Elevundersøkelsen?

Nei. Deltakelse er frivillig for den enkelte eleven, selv om gjennomføringen er obligatorisk for skolen. De fleste elever deltar, fordi resultatene hjelper skolen å bli bedre.

Hva gjør skolen med svarene fra Elevundersøkelsen?

Skolen får resultatrapport fra Utdanningsdirektoratet og skal bruke den i kvalitetsarbeidet — drøfte i FAU, lærerkollegium og elevråd. Resultatene offentliggjøres i anonymisert form via Utdanningsdirektoratets datakilder.

Hvorfor publiseres ikke alle tall fra Elevundersøkelsen?

For å beskytte enkeltelever. Når et trinn har under fem respondenter, kan svarene i prinsippet identifisere den enkelte. Slike tall holdes derfor tilbake.

Er høyere tall i Elevundersøkelsen alltid bedre?

Stort sett ja, men husk at indikatorene henger sammen. Høy skår på «motivasjon» kombinert med lav skår på «vurdering for læring» kan peke på et elevgrunnlag som «fikser det selv» uten god lærerstøtte. Se utvikling over flere år, ikke ett enkelt tall.

Elevundersøkelsen forklart — hva måler den egentlig?

#Hva er Elevundersøkelsen?

Elevundersøkelsen er en anonym spørreundersøkelse som elever på 5., 7. og 10. trinn — og alle trinn i videregående — besvarer hver høst. Den måler elevenes opplevelse av skolehverdagen, og resultatene brukes både av skolen selv og av myndighetene.

Undersøkelsen eies av Utdanningsdirektoratet og er obligatorisk å gjennomføre for skolene, men frivillig for den enkelte elev. Svarene er anonyme, og aggregerte tall finnes også i SSBs utdanningsstatistikk.

#Hva måles?

Undersøkelsen dekker flere områder — såkalte «indikatorer»:

Trivsel — generell trivsel på skolen
Støtte fra lærerne — opplever eleven faglig og sosial støtte?
Støtte hjemmefra — opplever eleven at foreldrene støtter skolegangen?
Motivasjon — indre motivasjon for skolearbeid
Mobbing — erfaring med mobbing de siste månedene
Vurdering for læring — får eleven tilbakemeldinger som hjelper til å lære?
Læringskultur — er klasserommet preget av arbeidsro og inkludering?
Mestring — føler eleven at hen klarer skolearbeidet?
Elevdemokrati og medvirkning — får eleven si sin mening?

Resultatene rapporteres som gjennomsnittsverdier på en skala fra 1 til 5 (hvor 5 som regel er best), og for mobbing rapporteres andel elever som opplever mobbing.

#Svarprosent — hvorfor det betyr noe

En undersøkelse med lav svarprosent er mindre pålitelig. Hvis bare halvparten av elevene svarer, kan tallene være preget av hvem som valgte å delta. Ved tolkning av en skoles resultater bør du:

Se på svarprosent — skoler med under 70 prosent svar bør tolkes forsiktig
Sammenligne med antall elever totalt — små skoler har statistisk støy

Skoler med under 5 respondenter på et trinn publiseres ikke, av personvernhensyn.

#Mobbingsindikatoren

Mobbing er den indikatoren foreldre ofte fokuserer mest på, med god grunn. I undersøkelsen spør man elevene om de har opplevd å bli mobbet av medelever eller av voksne på skolen.

Det finnes ikke et «ok» mobbetall — alle skoler skal ha 0. Men i praksis ligger landsgjennomsnittet på 5–7 prosent elever som har opplevd mobbing månedlig eller oftere. Hvis en skole ligger betydelig over dette, bør du spørre skolen:

Hvorfor ligger dere over snittet?
Hva konkret har dere gjort siden forrige undersøkelse?
Hva er den skriftlige aktivitetsplanen deres?

Les mer i vår artikkel om mobbing i skolen.

#Hva er et godt tall?

På de fleste indikatorer ligger landsgjennomsnittet mellom 3,8 og 4,3 på 5-punktskala. Det er naturlig variasjon mellom trinn og skoler. Noen tommelfingerregler:

Trivsel under 3,8 er en rød flagg
Støtte fra lærerne under 3,8 er et varsel
Mobbing over 7 prosent er klart over snittet
Vurdering for læring under 3,5 indikerer at elevene ikke får god faglig oppfølging

Men husk: tallene svinger fra år til år, særlig på små skoler. Se utvikling over flere år.

#Fallgruver ved sammenligning

1. Elevgrunnlag påvirker tallene. En skole med stabile familier og god sosioøkonomisk bakgrunn har ofte høyere trivselstall — uavhengig av hva skolen gjør. Sammenlign helst med skoler i samme kommune eller nærliggende områder — for eksempel blant skolene i Bergen, der Fridalen skole kan sammenlignes med andre sentrumsnære skoler i samme oppvekstområde.

2. Svarprosent kan skjule problemer. Elever som trives dårlig kan også være de som ikke deltar. Skjev deltakelse kan gi skjeve resultater.

3. Én dårlig lærer kan dra ned ett trinn. Elevundersøkelsen fanger opp klassemiljø og lærerkvalitet. Lavt tall på støtte på 7. trinn kan bety at ett bestemt lærer-/klassemiljø er utfordrende — ikke at hele skolen er dårlig.

4. Tallene er ikke sammenlignbare på tvers av år hvis skolen har endret spørsmålsformulering. Utdanningsdirektoratet justerer av og til spørsmål. Sjekk dokumentasjon før du trekker konklusjoner over tid.

#Hvordan skal skolen bruke resultatene?

Skolen plikter å drøfte resultatene i FAU (Foreldreutvalget), lærerkollegiet og Elevrådet. Kommunen følger opp skoler som har dårlige resultater over tid. Gode skoler bruker tallene som utgangspunkt for forbedringsarbeid — for eksempel ved å sette inn mentorer, endre klasseromsorganisering, eller styrke skolemiljøarbeid.

Som forelder kan du spørre om resultatene på neste foreldremøte. Rektor skal kunne redegjøre for utviklingen og hvilke tiltak som er satt i verk. Les mer om hvordan foreldresamarbeid og FAU/foreldremøte kan brukes til å følge opp resultatene, og hvordan tallene kan sammenlignes med nasjonale prøver.