Utdanningsprogram · TP
Teknologi- og industrifag er ett av ti yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring. Det fører fram til et fag- eller svennebrev. 177 videregående skoler fordelt på 15 fylker tilbyr programmet i dag.
Teknologi- og industrifag følger 2+2-modellen og tar normalt fire år: to år i skole og to år som lærling i bedrift. Tar du Vg3 i skole fordi du ikke får læreplass, er løpet tre år.
Teknologi- og industrifag gir yrkeskompetanse i form av et fag- eller svennebrev. Ønsker du studiekompetanse i tillegg, kan du ta påbygging.
Du må ha fullført grunnskolen for å søke Teknologi- og industrifag. Inntaket til Vg1 er karakterbasert: søkerne rangeres etter karakterpoengene fra 10. trinn, og poenggrensene varierer fra skole til skole og fra år til år.
Teknologi- og industrifag passer for deg som lærer godt gjennom praktisk arbeid og som ønsker en konkret yrkeskompetanse. Du kombinerer praksis med fellesfag, og kommer tidlig ut i arbeidslivet gjennom læretiden.
Teknologi- og industrifag er ett av ti yrkesfaglige utdanningsprogram i videogående opplæring, og det fører fram til et fag- eller svennebrev. I dag tilbyr 177 videregående skoler fordelt på 15 fylker programmet.
Programmet dekker et bredt spekter av yrkesfag innen industri, mekaniske fag, maritime fag, transport og produksjons- og verkstedteknikk. Det kan føre til fagbrev som industrimekaniker, bilmekaniker, kjøretøyfag, dekkfag og en rekke maritime fag.
Alle yrkesfaglige utdanningsprogram gir yrkeskompetanse innenfor et avgrenset fagområde og munner ut i et fag- eller svennebrev. Teknologi- og industrifag følger 2+2-modellen: to år i skole etterfulgt av to år som lærling i en godkjent bedrift. De første årene kombinerer fellesfag med yrkesfaglig opplæring og praksis, mens læretiden er reell jobbtrening hvor du får lønn. Hvis du lærer godt gjennom praktisk arbeid og ønsker en konkret yrkeskompetanse å gå ut i arbeidslivet med, kan dette programmet passe godt for deg.
Første året gir deg en bred innføring i fagområdet. Du jobber praktisk i skolens verksteder eller praksisrom, kombinerer det med fellesfag, og blir kjent med flere av yrkene programmet kan føre til før du velger retning.
På andre året blir løpet mer spesialisert. Du fokuserer på et bestemt lærefag med mer fordypning og yrkesfaglig opplæring, som ofte inkluderer utplassering i bedrift. Vg2 er også året du søker læreplass for de siste to årene. Disse årene er læretid: du er lærling i en godkjent bedrift, får lønn, og avslutter med en fag- eller svenneprøve. Dersom du ikke får læreplass, har du rett til et Vg3-tilbud i skole som fører fram til samme prøve.
Et fag- eller svennebrev fra Teknologi- og industrifag gir deg yrkeskompetanse du kan gå rett ut i arbeidslivet med. Det kvalifiserer deg til yrker som bilmekaniker, aluminiumskonstruksjonsfag, billakkererfag, bilskadefag, boreoperatørfag og børsemakerfag.
Yrkesfag stenger ikke døren til høyere utdanning. Du kan ta påbygging til generell studiekompetanse enten etter andre året eller etter fagbrevet, og dermed søke universitet og høyskole. Med fagbrev kan du også gå y-veien inn på enkelte ingeniørstudier. Fagskole er en annen naturlig fortsettelse — en kortere, yrkesrettet høyere utdanning bygd direkte på fagbrevet. Mange kombinerer noen år i jobb med videreutdanning når de vet hvilken retning de vil ta.
Sist oppdatert 18. mai 2026 · Kilder: vigo.no, Utdanningsdirektoratet